Kvalitetsverktøy:

Kursene som holdes på kompetansetjenesten innehar en stor andel med praktiske øvelser. For å sikre at hver enkelt deltager forbedrer sine ferdigheter, følges disse tett av erfarne instruktører underveis i kurset. Fokuset ligger hele tiden på hvordan minske risiko for komplikasjoner. Ved å gjennomføre praktiske kursprøver, monitoreres ferdighetene til hver enkelt deltager fra start til slutt, slik at de kvalitetssikres for å kunne gi god pasientbehandling.

Konkrete tiltak for måling av effekt som gjennomføres i dag:

• både teoretisk og praktisk kursprøve som må bestås

• evalueringer der kandidatene selv påpeker læring

• registrering av oppnådde praktiske ferdigheter ved start og slutt av kurset

• flere vitenskapelige studier (nasjonale og regionale) som evaluerer simulatorer og læringsopplegg som brukes ved tjenesten.

Ved å få personlig input til hva som kan gjøres bedre, reduseres risiko for komplikasjoner når deltager reiser tilbake til eget sykehus. Dersom det er noen som ikke tilfredsstiller den kvaliteten som etterspørres (dvs ikke består praktisk/teoretisk kursprøve), vil representanter fra kompetansetjenesten ta kontakt med avdelingsoverlege på det respektive sykehus og avtale videre trening for å sikre tilfredsstillende ferdigheter hos kandidaten.

Tjenesten har en kompetansespredningsplan for perioden 2018-2022. Her settes prioriteringer og tiltak som skal gjennomføres i aktuelle periode.

Aktuelle registre:
Nasjonalt komplikasjonsregister (NorGast), etablert 2015)
Norsk Colorectalcancer register (etablert 2008)
SOReg (etablert 2015)

Gjennom NorGast kan man følge alvorlige komplikasjoner som følge av laparoskopisk kirurgi på et nasjonalt nivå og se på komplikasjoner pr sykehus. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre dette registeret. Via Colorectalcancer-registeret kan man følge residivrater ved laparoskopi ved colorectal kirurgi.

Gjennom SOReg kan man følge vektnedgang og andre kvalitetsparameter knyttet til overvektskirurgi. (Oppfølging etter 3 måneder, 1 år, 3 år og 5 år) Disse registrene vil inkludere majoriteten av avansert laparoskopi med henblikk på komplikasjoner.

Registrene er i varierende grad komplette og det er derfor ikke gjort noen omfattende bruk av disse, annet enn at kompetansetjenesten er representert i de fora der resultater presenteres samt er med i diskusjoner om kvalitetsutfordringer og tiltak. Registrene kunne ha vært mer presise, men det er rimelig å bruke etablerte registre som kvalitetsoppfølging. Om det skulle avdekkes at et sykehus har dårligere resultater enn gjennomsnittet, vil man ha mulighet til å bidra til kvalitetsheving i teamene.

Foreløpig har ikke en slik ekspansiv virksomhet vært gjort, men det er et potensiale dersom fagmiljøene ønsker dette og det tilføres ressurser.